Phishing på e-post: slik kjenner du igjen falske e-poster, og hva du gjør hvis noen har klikket

De fleste angrep mot små bedrifter starter ikke med avansert hacking, men med en e-post. Noen klikker på en lenke, logger inn på en falsk side eller betaler en faktura som ser helt riktig ut. Det er dette som kalles phishing, eller nettfiske.

Det har blitt vanskeligere å se forskjell. Falske e-poster er nå ofte skrevet på feilfri norsk, bruker riktige logoer og kommer på riktig tidspunkt. Denne guiden viser hva dere skal se etter, hvilke varianter som koster mest, og hva dere gjør hvis uhellet først er ute.

De vanligste variantene

Falsk innlogging til Microsoft 365

Den klart vanligste. E-posten sier at et dokument er delt med deg, at postkassen er full eller at passordet snart utløper. Lenken går til en side som ser ut som Microsoft-innloggingen, men som sender brukernavn og passord rett til angriperen.

Fakturasvindel og endret kontonummer

En leverandør, eller noen som utgir seg for å være det, skriver at de har byttet bank og ber dere betale neste faktura til et nytt kontonummer. Ofte kommer e-posten fra en ekte konto hos leverandøren som allerede er overtatt, midt i en ekte e-posttråd. Det gjør den nesten umulig å avsløre bare ved å lese den.

Direktørsvindel

Noen utgir seg for å være daglig leder og ber om en rask og diskret betaling, eller om gavekort til en kunde. Presset og hemmeligholdet er selve oppskriften.

Falske varsler fra kjente avsendere

Pakkevarsler, meldinger om skatt eller toll, og varsler fra banken. De spiller på at mottakeren venter noe og handler raskt.

QR-koder og Teams-meldinger

En QR-kode i en e-post eller PDF leder mobilen rett til en falsk innloggingsside, forbi filtrene som sjekker lenker på PC-en. Angripere sender også meldinger i Teams fra eksterne kontoer som later som de er IT-support.

Åtte tegn på at en e-post er falsk

1. Avsenderen stemmer ikke. Navnet ser riktig ut, men selve adressen er en annen, eller domenet er nesten likt, for eksempel med en ekstra bokstav.
2. Det haster. Frister som går ut i dag, kontoer som stenges og betalinger som må skje før lunsj.
3. Uvanlige forespørsler. Endret kontonummer, gavekort, betaling utenom vanlige rutiner eller beskjed om å holde noe hemmelig.
4. Lenken går et annet sted. Hold musepekeren over lenken uten å klikke, og se hvor den faktisk peker.
5. Innloggingssiden har feil adresse. Ekte innlogging til Microsoft 365 skjer på adresser som slutter på microsoftonline.com eller microsoft.com.
6. Uventede vedlegg. Særlig HTML-filer, zip-filer og dokumenter som ber deg aktivere innhold eller logge inn for å lese dem.
7. Outlook advarer. Meldinger som Du får ikke ofte e-post fra denne avsenderen, eller merking av ekstern avsender, er verdt å ta på alvor.
8. Det føles litt feil. En kollega som skriver annerledes enn vanlig, eller en leverandør som plutselig bruker en annen tone. Magefølelsen er ofte riktig.

Fakturasvindel: den dyreste varianten

Fakturasvindel rammer bedrifter av alle størrelser, og beløpene kan være store. Pengene går ofte videre til nye kontoer i løpet av timer. Det beste vernet er en fast rutine som alle følger, også når det haster.

Situasjon	Riktig handling
Leverandør oppgir nytt kontonummer	Ring leverandøren på et nummer dere har fra før, ikke nummeret i e-posten
Daglig leder ber om rask betaling på e-post	Bekreft muntlig eller i en annen kanal før noe betales
Faktura fra ny leverandør	Sjekk organisasjonsnummer og at kontoen står oppført på leverandøren
Store eller uvanlige beløp	To personer godkjenner betalingen
Noen ber om gavekort	Stopp. Seriøse aktører ber ikke om dette

Hva gjør du hvis noen har klikket?

Det viktigste først: den som har klikket må si ifra med en gang, uten frykt for å få kjeft. Minutter teller, og en bedrift der folk tør å si ifra, stopper angrep mye tidligere.

1. Si ifra med en gang. Til nærmeste leder eller den som har ansvar for IT.
2. Bytt passordet hvis det ble skrevet inn på en side. Gjør det fra en enhet du vet er trygg.
3. Logg av alle økter. En administrator gjør dette i Microsoft 365. Angripere stjeler ofte selve innloggingen, ikke bare passordet, og et nytt passord alene kaster dem ikke ut.
4. Sjekk innboksreglene. En vanlig teknikk er å lage regler som videresender e-post eller flytter svar til en skjult mappe. Slett regler du ikke har laget selv.
5. Sjekk påloggingsmetodene. Se om det er lagt til en ny telefon eller app for tofaktor som du ikke kjenner igjen.
6. Se i Sendte elementer. Har kontoen sendt e-post du ikke har skrevet, bør mottakerne varsles.
7. Har dere betalt noe, ring banken umiddelbart. Jo raskere banken får beskjed, jo større er sjansen for å stoppe pengene. Anmeld forholdet til politiet.
8. Vurder personvernet. Har uvedkommende fått tilgang til personopplysninger, kan dere ha plikt til å melde avvik til Datatilsynet innen 72 timer. Les mer i Løsepengevirus og databrudd.

Slik beskytter dere bedriften

Teknisk

• Slå på MFA for alle. Det stopper de fleste forsøk på å bruke stjålne passord. Se MFA i Microsoft 365.
• Bruk godkjenning med tallmatching i Microsoft Authenticator, så ingen kan godkjenne en innlogging ved et uhell.
• Sett opp DMARC, DKIM og SPF for domenet. Det beskytter ikke dere mot å motta phishing, men gjør det vanskeligere for andre å sende falske e-poster i deres navn. Les DMARC, DKIM og SPF forklart på norsk.
• Bruk bedre e-postfilter. Microsoft 365 Business Premium har Defender for Office 365 med sjekk av lenker i det de klikkes og av vedlegg før de åpnes.
• Blokker automatisk videresending til eksterne adresser. Da stopper dere en av de vanligste måtene å lekke e-post på etter et innbrudd.

Rutiner og folk

• Faste betalingsrutiner med telefonbekreftelse og to som godkjenner.
• Rapporteringsknappen i Outlook. Lær de ansatte å bruke den, så blir filteret bedre for alle.
• Kort og jevnlig opplæring. Ti minutter med ekte eksempler fra deres egen bransje gir mer enn en lang presentasjon en gang i året.
• Ingen skam. Den som sier ifra raskt etter et klikk, gjør bedriften en tjeneste.

Vanlige spørsmål

Phishing kommer ikke til å forsvinne. Men en bedrift med MFA, gode betalingsrutiner og ansatte som tør å si ifra, er et mye dårligere mål enn naboen.