A, MX, TXT og CNAME: slik leser du en DNS-oppføring

Før eller senere får du en e-post fra en leverandør som ber deg «legge inn en CNAME» eller «peke MX-en hit». Her er hva de faktisk ber om.

Hva DNS er, på tjue sekunder

Et domenenavn er bare en etikett. Maskiner snakker med hverandre over IP-adresser. DNS er registeret som oversetter mellom de to, og som i tillegg forteller hvor e-posten skal, hvem som eier domenet og hva som er lov.

Hver linje i registeret kalles en oppføring, og hver type har sin jobb.

A og AAAA: hvor nettsiden ligger

En A-oppføring peker domenet til en IPv4-adresse. En AAAA-oppføring gjør det samme for IPv6. Det er disse som avgjør hvilken server nettleseren havner på når noen skriver inn adressen deres.

Bytter dere webhotell, er det A-oppføringen som må endres. Glemmer dere AAAA-en, kan noen besøkende havne på den gamle serveren mens andre ser den nye. Det er en klassisk kilde til «det virker hos meg».

MX: hvor e-posten skal

MX forteller verden hvilken server som tar imot e-post til domenet. Bruker dere Microsoft 365, peker MX-en til Microsoft. Bytter dere e-postleverandør, er MX det første som må endres, og det siste som bør endres: i det øyeblikket peker all innkommende post et nytt sted.

MX har også en prioritet, et tall. Lavere tall betyr høyere prioritet. Flere MX-oppføringer med ulik prioritet gir reserveservere hvis den første er nede.

TXT: fri tekst som brukes til alvorlige ting

TXT var opprinnelig et felt for notater. I dag er det her mye av e-postsikkerheten bor:

• SPF ligger som en TXT-oppføring som begynner med v=spf1.
• DMARC ligger som TXT på _dmarc foran domenet.
• DKIM ligger som TXT på en egen velger, for eksempel selector1._domainkey.
• Eierskapsbekreftelser fra Google, Microsoft og andre legges også her.

Her er en felle verdt å kjenne: domenet kan bare ha én SPF-oppføring. Legger noen inn en til, i stedet for å utvide den som finnes, slutter begge å gjelde.

CNAME: et alias som peker videre

En CNAME sier at ett navn egentlig er et annet navn. Typisk brukes den når en tjeneste skal ha et underdomene hos dere, for eksempel at bestilling.dittfirma.no peker til leverandørens egen adresse.

Fordelen er at hvis leverandøren bytter server, følger dere automatisk med. Begrensningen er at et navn med CNAME ikke kan ha andre oppføringer samtidig. Derfor kan ikke selve hoveddomenet være en CNAME.

NS, SOA og CAA

NS peker på navneserverne som faktisk svarer for domenet. Det er denne som avgjør hvem som administrerer DNS-en. Flytter dere DNS til en ny leverandør, er NS det som endres hos registraren.

SOA er sonens hodeoppføring, med tekniske verdier om oppdatering. Den trenger du sjelden å røre.

CAA sier hvilke sertifikatutstedere som har lov til å utstede SSL-sertifikat for domenet. Den er valgfri, men billig forsikring mot at noen skaffer seg et sertifikat de ikke skal ha.

TTL: derfor skjer ikke endringen med en gang

Hver oppføring har en TTL, oppgitt i sekunder. Den sier hvor lenge andre servere har lov til å huske svaret før de spør på nytt. Står TTL til 86400, kan det ta et døgn før alle ser endringen din.

Praktisk konsekvens: skal dere flytte noe, sett TTL lavt, for eksempel 300 sekunder, et døgn før flyttingen. Da går selve overgangen fort. Sett den tilbake etterpå.

To situasjoner, og hva som må endres

• Ny nettside hos ny leverandør: A, og AAAA hvis den finnes. Rør ikke MX.
• Ny e-postleverandør: MX, pluss DKIM, SPF og eventuelt autodiscover. Rør ikke A.

De to blandes ofte sammen, og resultatet er enten en nettside som forsvinner eller en e-post som stopper. De er uavhengige av hverandre.

Skal dere flytte noe og vil ha noen til å se over først? Ta kontakt.